Markeringen i Gjøvik var mektig og verdig. Der var mennesker samlet på tvers av politiske og religiøse skillelinjer og fra alle aldersgrupper. OA rapporterer at det var 9000 mennesker til stede.
Det er en tid for alt. Nå var tiden for ettertanke, for å vise solidaritet, samhold og omtanke. Nå var tiden for å la uenigheter ligge. Tiden kommer tidsnok for å finne tilbake til alt som skiller oss - men ikke i dag. I dag stod vi sammen i fordømmelsen av ugjerningen som fant sted sist fredag.
Jeg håper og tror at folk flest har en bedre forståelse av hva fundamental kristentro er, enn den kriminalsjef Roger Andresen la for dagen da han karakteriserte terroristen AB Breivik som kristenfundamentalist. Ingen som er forankret i det bibelske fundamentet, vil kunne gjøre noe slikt mot andre. For AB Breiviks handlinger er fundamentert i hat, og i kristentroen er det ikke rom for hat mot andre mennesker. Man kan med rette hate et system, en ideologi, en annen åndsmakt, men Jesus selv slår fast at den som hater sin bror, er en morder.
Ingen straff kan gjøre fyllest for den urett som ble begått ved regjeringskvartalet og på Utøya. De som ble drept, er ferdig med sine lidelser, men de som står tilbake, med minner, skader og sorg, vil bære med seg dette livet ut. Kanskje det at han aldri noen sinne slipper ut av fengselet, og at han effektivt forhindres fra å spre sitt hat ved at han isoleres fra kommunikasjon med omverdenen unntatt under svært kontrollerte betingelser, er den mest passende straffen. Da vil han i alle fall tilbringe resten av tiden sin uten mulighet til å slippe fri fra vissheten om at han mislyktes. Ja, han klarte å drepe 70-80 mennesker og skade mange titalls. Men han mislyktes i å kneble oss og spre frykt i vårt samfunn.
Likevel, det å bære med seg bitterhet over urett som er begått, bare forsterker og forlenger lidelsen. Bitterheten kan fullstendig forkrøple et menneske. Skal vi komme videre, må det faktisk finne sted en tilgivelse. Ikke i rettsvesenet, tilgivelse er ikke et aspekt der. Men i menneskehjertene. Bare da kan dette grufulle bli lagt bak, bare da kan vi alle for alvor se framover. Vanskelig, menneskelig sett kanskje umulig. Men med Guds hjelp er selv ikke dette umulig.
Det er en tid for alt. Nå var tiden for ettertanke, for å vise solidaritet, samhold og omtanke. Nå var tiden for å la uenigheter ligge. Tiden kommer tidsnok for å finne tilbake til alt som skiller oss - men ikke i dag. I dag stod vi sammen i fordømmelsen av ugjerningen som fant sted sist fredag.
Jeg håper og tror at folk flest har en bedre forståelse av hva fundamental kristentro er, enn den kriminalsjef Roger Andresen la for dagen da han karakteriserte terroristen AB Breivik som kristenfundamentalist. Ingen som er forankret i det bibelske fundamentet, vil kunne gjøre noe slikt mot andre. For AB Breiviks handlinger er fundamentert i hat, og i kristentroen er det ikke rom for hat mot andre mennesker. Man kan med rette hate et system, en ideologi, en annen åndsmakt, men Jesus selv slår fast at den som hater sin bror, er en morder.
Ingen straff kan gjøre fyllest for den urett som ble begått ved regjeringskvartalet og på Utøya. De som ble drept, er ferdig med sine lidelser, men de som står tilbake, med minner, skader og sorg, vil bære med seg dette livet ut. Kanskje det at han aldri noen sinne slipper ut av fengselet, og at han effektivt forhindres fra å spre sitt hat ved at han isoleres fra kommunikasjon med omverdenen unntatt under svært kontrollerte betingelser, er den mest passende straffen. Da vil han i alle fall tilbringe resten av tiden sin uten mulighet til å slippe fri fra vissheten om at han mislyktes. Ja, han klarte å drepe 70-80 mennesker og skade mange titalls. Men han mislyktes i å kneble oss og spre frykt i vårt samfunn.
Likevel, det å bære med seg bitterhet over urett som er begått, bare forsterker og forlenger lidelsen. Bitterheten kan fullstendig forkrøple et menneske. Skal vi komme videre, må det faktisk finne sted en tilgivelse. Ikke i rettsvesenet, tilgivelse er ikke et aspekt der. Men i menneskehjertene. Bare da kan dette grufulle bli lagt bak, bare da kan vi alle for alvor se framover. Vanskelig, menneskelig sett kanskje umulig. Men med Guds hjelp er selv ikke dette umulig.
