I tiden som er gått siden terrorangrepene i Paris, har vi
sett bilder av massevis av plakater med "Je suis Charlie." Mange har
sympatisert med ofrene for slike uakseptable handlinger.
Men jeg ville mye heller båret en plakat som sa "Je suis
Juif." For til tross for enkelte omtaler av de jødiske ofrene i
Kosher-butikken, har det alt vesentlige av reportasjene dreid seg om angrepet
mot redaksjonen til Charlie Hebdo.
Det er ikke pga. manglende sympati med Charlie-ofrene og
deres pårørende at jeg ikke vil bære deres plakat. For det som skjedde der var
forkastelig og grusomt. Grunnen ligger på et annet plan.
For redaksjonsmedlemmene ble angrepet pga. noe de hadde
GJORT. Det rettferdiggjør selvsagt ikke drapene, langt derifra, men det er
likevel en slags logikk i at man kan bli straffet for noe man har GJORT.
Men terroristen i Kosher-butikken gav klar beskjed om at
jødene der ble drept FORDI DE VAR JØDER. Altså ikke pga. noe de hadde GJORT,
men for noe de VAR.
Dette er dessverre ikke noe som var særskilt i denne
situasjonen. Vi ser det i mange land og sammenhenger – også i Vesten, også i
Norge. Jøder blir diskriminert, mobbet, beskutt og drept FORDI DE ER JØDER.
Norge har dessverre også en lang vei å gå for å ta et reelt
oppgjør med slike holdninger. Disse har særlig, men ikke utelukkende, fotfeste
i venstreorienterte, høyreekstreme og muslimske miljøer. Jeg skrev "ikke
utelukkende," for det er fortsatt i altfor stor grad politisk korrekt å
betrakte jøder som én homogen gruppe, og gi alle jøder skylden for det som
andre jøder en eller annen gang har gjort eller sagt. Det blir omtrent det
samme som å gi nordmenn i dag et kollektivt ansvar for det Quisling og hans
kumpaner gjorde under krigen. Jeg tviler på at særlig mange av dagens nordmenn
ville akseptere det. Men det er dette jødene må leve med, i tillegg til at mye
av antipatien overfor jøder, som med rene ord er antisemittisme, er en følge av
blanke løgner og halvsannheter.
Media må påta seg en vesentlig del av ansvaret for at det har
blitt slik. For mye av det som serveres om jødenes eneste fristed – Israel - på
TV, på radio eller i aviser, har sterk slagside eller er direkte løgn. Og det
har ført til at jøder i "det demokratiske Vesten" har god grunn til å
frykte for sin egen sikkerhet.
Derfor vil jeg si: "Non, je ne suis pas Charlie. Je suis
Juif."
