Radikal betyr rotekte

Denne artikkelen ble sendt som leserbrev til Oppland Arbeiderblad og Dagen den 25. januar. Dagen nektet å ta den inn, og jeg har i skrivende stund ikke sett den på trykk i OA. Kanskje ingen av dem våger!?

Så skjedde det igjen. Vesten ble angrepet av radikale muslimer, og Norge har blitt rammet av terror. Radikal islam har på nytt vist sitt sanne ansikt.

Men så gjør mange den feilen å likestille radikal islam med ekstremistisk islam. Den eneste grunnen til at dette kan bli riktig, er hvis det store flertall av muslimer, har beveget seg vekk fra det egentlige islam. På den måten vil de som har holdt fast ved det opprinnelige, roten, bli ekstreme i forhold til det store flertallet som nå holder seg til en slags "islam light". For la oss se litt på historien.

Koranen ble til i tre hovedfaser: Mekka-perioden, tidlig Medina-periode og sen Medina-periode. Under disse periodene kan Muhammed beskrives som henholdsvis svak, etablert og mektig. Og budskapet han formidler, går fra å være svært imøtekommende under Mekka-perioden til et rop om jihad under den sene Medina-perioden.

Disse budskapene er ikke framstilt kronologisk i koranen, derfor kan godt et mildt utsagn fra Mekka-perioden komme etter et hardt fra sen Medina-periode. Men normal tolkningsmetode tilsier at dersom to utsagn motsier hverandre, har det tidsmessig senere utsagnet forrang. Altså er det budskapet som stammer fra den sene Medina-perioden, som uttrykker Muhammeds egentlige vilje. Og her forkynner han jihad – krig mot alle vantro, hele jorden skal underlegges Allah, gjerne med våpen. Det er denne viljen de radikale muslimene utfører, i all sin gru.

Og det nytter ikke å bekjempe dem med våpenmakt, for verken deres eget liv eller deres motstanderes liv har noen verdi for dem. Martyrdøden bringer dem rett til paradis, og vi som er vantro, er uansett fortapt.

For denne krigen er egentlig verken etnisk, politisk, sosial eller økonomisk. Den er åndelig. Det er en åndskamp som føres på en høyst verdslig arena, men vårt sekulariserte Vesten fatter det ikke. Og i vår avkristnede tilstand har vi heller ingen våpen å kjempe med.

Nordahl Grieg var ateist, men likevel innså han en stor sannhet: I "Til ungdommen" heter det "stans dem med ÅND!" Han tenkte kanskje på en "humanismens ånd", men den har ingen kraft til å motstå islams ånd. Det eneste våpen vi har, er dersom vi kvitter oss med den "kristendom light" som nå gjennomsyrer Vesten, og vender tilbake til våre røtter, den radikale kristentro.

Paulus skrev at vår kamp ikke er mot kjøtt og blod men mot ondskapens åndehær. Denne er i dag bl.a. uttrykt ved radikal, rotekte islam. Obama tok skammelig feil da han avviste at vi hadde noen krig mot islam. For radikal islam har i alle fall en krig mot oss, enten vi liker det eller ikke. Så får det være at 99% av muslimer holder seg til "islam light", de er egentlig like mye de radikale muslimers fiender som det vi er.

Bomtur til Gaza

Følgende artikkel ble sendt til Oppland Arbeiderblad og Dagen som leserbrev i oktober 2012. Jeg registrerte ingen motinnlegg, så jeg antar at jeg traff spikeren ganske godt:

Enten er Aksel Hagen og Stine Renate Håheim naive, eller så gjør de seg det. For når de går aktivt inn på den ene siden i en krig, kan de ikke forvente at det skal skje helt uten motstand. Det er faktisk en krig som pågår der, en krig som ble erklært fra arabisk side den 15. mai 1948, og som har pågått siden. Av alle landene som den gangen gikk til utslettelseskrig mot den da nylig gjenopprettede staten Israel, er det bare to som har inngått fredsavtaler, nemlig Egypt og Jordan. Alle de andre er de facto i krig med Israel. Dog, den eneste stat Gaza-stripen kan sies å tilhøre, er Israel, i henhold til folkerettslig gyldig beslutning i Folkeforbundet.

I en krig er det lov å hindre motstanderen i å få forsyninger av materiell som kan brukes til krigføring. Det er således ikke folkerettsstridig slik SV og deres medløpere hevder. Å terpe på "brudd på folkeretten" er beste Göbbels-taktikk, og jeg trodde at SV ønsket å holde seg langt unna den ideologien. Men i spørsmålet om Israel er den politiske linja tydeligvis en sirkel.

Det har mange ganger tidligere vært dokumentert at Israel sørger for store mengder drivstoff og andre nødvendige varer inn til Gaza. Naturlig nok slippes ikke materiell som kan brukes til krigføring inn. I den grad det er mangel på nødvendighetsartikler, skyldes det at Hamas hindrer distribusjon til befolkningen, noe som også flere ganger har vært dokumentert, også fra FN-hold. Men mange rapporter vet også å fortelle at det slett ikke er noen humanitær krise.

Derfor er den eneste grunnen til at Aksel Hagen m.fl. denne gangen, og Stine Renate Håheim m.fl. tidligere, forsøkte å ta seg ulovlig til Gaza, synes derfor å være at de ønsket å provosere. Kanskje syntes Hagen at borgerkrigen i Syria fikk for mye oppmerksomhet i forhold til Israels påståtte overgrep. Men når de på en slik måte, sivilt kledd, aktivt går inn i en pågående krig, har de ikke de samme rettigheter som uniformerte krigere har. Men de regnet kanskje risikoen som liten, fordi de visste at israelske soldater generelt har langt høyere etiske standarder enn sine motstandere.

Hvis Hagen og Håheim virkelig ønsker å gjøre noe for Gazas befolkning, burde de heller rette sin oppmerksomhet mot dem som virkelig begår overgrepene og bruddene på folkeretten – Hamas. For Hamas benytter Gazas befolkning både som våpen, skjold og propagandamateriell. De gjemmer seg blant sivile og rekrutterer barn og unge som terrorbombere. DET er krigsforbrytelser – ikke når Israel treffer tiltak for å beskytte sin befolkning. For den viktigste grunnen til at sivile tap er større på arabisk side enn på israelsk side, er at israelske soldater stiller seg FORAN sin sivilbefolkning, mens de arabiske stiller seg BAK.

Hagen og Håheim bør virkelig tenke seg om en gang til, om det er en slik krigføring de vil støtte.