Denne artikkelen ble sendt som leserbrev til Oppland Arbeiderblad og Dagen den 25. januar. Dagen nektet å ta den inn, og jeg har i skrivende stund ikke sett den på trykk i OA. Kanskje ingen av dem våger!?
Så
skjedde det igjen. Vesten ble angrepet av radikale muslimer, og Norge har blitt
rammet av terror. Radikal islam har på nytt vist sitt sanne ansikt.
Men
så gjør mange den feilen å likestille radikal islam med ekstremistisk islam.
Den eneste grunnen til at dette kan bli riktig, er hvis det store flertall av
muslimer, har beveget seg vekk fra det egentlige islam. På den måten vil de som
har holdt fast ved det opprinnelige, roten, bli ekstreme i forhold til det
store flertallet som nå holder seg til en slags "islam light". For la
oss se litt på historien.
Koranen
ble til i tre hovedfaser: Mekka-perioden, tidlig Medina-periode og sen
Medina-periode. Under disse periodene kan Muhammed beskrives som henholdsvis
svak, etablert og mektig. Og budskapet han formidler, går fra å være svært
imøtekommende under Mekka-perioden til et rop om jihad under den sene
Medina-perioden.
Disse
budskapene er ikke framstilt kronologisk i koranen, derfor kan godt et mildt
utsagn fra Mekka-perioden komme etter et hardt fra sen Medina-periode. Men
normal tolkningsmetode tilsier at dersom to utsagn motsier hverandre, har det
tidsmessig senere utsagnet forrang. Altså er det budskapet som stammer fra den
sene Medina-perioden, som uttrykker Muhammeds egentlige vilje. Og her forkynner
han jihad – krig mot alle vantro, hele jorden skal underlegges Allah, gjerne
med våpen. Det er denne viljen de radikale muslimene utfører, i all sin gru.
Og
det nytter ikke å bekjempe dem med våpenmakt, for verken deres eget liv eller
deres motstanderes liv har noen verdi for dem. Martyrdøden bringer dem rett til
paradis, og vi som er vantro, er uansett fortapt.
For
denne krigen er egentlig verken etnisk, politisk, sosial eller økonomisk. Den
er åndelig. Det er en åndskamp som føres på en høyst verdslig arena, men vårt
sekulariserte Vesten fatter det ikke. Og i vår avkristnede tilstand har vi
heller ingen våpen å kjempe med.
Nordahl
Grieg var ateist, men likevel innså han en stor sannhet: I "Til
ungdommen" heter det "stans dem med ÅND!" Han tenkte kanskje på
en "humanismens ånd", men den har ingen kraft til å motstå islams
ånd. Det eneste våpen vi har, er dersom vi kvitter oss med den "kristendom
light" som nå gjennomsyrer Vesten, og vender tilbake til våre røtter, den
radikale kristentro.
Det skulle da ikke være noen grunn for Dagen å nekte denne? Ga de noen forklaring?
SvarSlettNei, ikke annet enn standardsvaret. Og jeg har ikke fått noen tilbakemelding da jeg anket avslaget.
Slett