Radikal betyr rotekte

Denne artikkelen ble sendt som leserbrev til Oppland Arbeiderblad og Dagen den 25. januar. Dagen nektet å ta den inn, og jeg har i skrivende stund ikke sett den på trykk i OA. Kanskje ingen av dem våger!?

Så skjedde det igjen. Vesten ble angrepet av radikale muslimer, og Norge har blitt rammet av terror. Radikal islam har på nytt vist sitt sanne ansikt.

Men så gjør mange den feilen å likestille radikal islam med ekstremistisk islam. Den eneste grunnen til at dette kan bli riktig, er hvis det store flertall av muslimer, har beveget seg vekk fra det egentlige islam. På den måten vil de som har holdt fast ved det opprinnelige, roten, bli ekstreme i forhold til det store flertallet som nå holder seg til en slags "islam light". For la oss se litt på historien.

Koranen ble til i tre hovedfaser: Mekka-perioden, tidlig Medina-periode og sen Medina-periode. Under disse periodene kan Muhammed beskrives som henholdsvis svak, etablert og mektig. Og budskapet han formidler, går fra å være svært imøtekommende under Mekka-perioden til et rop om jihad under den sene Medina-perioden.

Disse budskapene er ikke framstilt kronologisk i koranen, derfor kan godt et mildt utsagn fra Mekka-perioden komme etter et hardt fra sen Medina-periode. Men normal tolkningsmetode tilsier at dersom to utsagn motsier hverandre, har det tidsmessig senere utsagnet forrang. Altså er det budskapet som stammer fra den sene Medina-perioden, som uttrykker Muhammeds egentlige vilje. Og her forkynner han jihad – krig mot alle vantro, hele jorden skal underlegges Allah, gjerne med våpen. Det er denne viljen de radikale muslimene utfører, i all sin gru.

Og det nytter ikke å bekjempe dem med våpenmakt, for verken deres eget liv eller deres motstanderes liv har noen verdi for dem. Martyrdøden bringer dem rett til paradis, og vi som er vantro, er uansett fortapt.

For denne krigen er egentlig verken etnisk, politisk, sosial eller økonomisk. Den er åndelig. Det er en åndskamp som føres på en høyst verdslig arena, men vårt sekulariserte Vesten fatter det ikke. Og i vår avkristnede tilstand har vi heller ingen våpen å kjempe med.

Nordahl Grieg var ateist, men likevel innså han en stor sannhet: I "Til ungdommen" heter det "stans dem med ÅND!" Han tenkte kanskje på en "humanismens ånd", men den har ingen kraft til å motstå islams ånd. Det eneste våpen vi har, er dersom vi kvitter oss med den "kristendom light" som nå gjennomsyrer Vesten, og vender tilbake til våre røtter, den radikale kristentro.

Paulus skrev at vår kamp ikke er mot kjøtt og blod men mot ondskapens åndehær. Denne er i dag bl.a. uttrykt ved radikal, rotekte islam. Obama tok skammelig feil da han avviste at vi hadde noen krig mot islam. For radikal islam har i alle fall en krig mot oss, enten vi liker det eller ikke. Så får det være at 99% av muslimer holder seg til "islam light", de er egentlig like mye de radikale muslimers fiender som det vi er.