De farløse.

Det har til alle tider hendt at et barn har måttet vokse opp uten å kjenne sin far. Ulykker og sykdom har revet menn bort mens deres hustruer har gått gravide, eller mens barna har vært bitte små. Men selv om disse barna aldri har kunnet lære sin far å kjenne personlig, har deres mor kunnet fortelle, og de har ofte også hatt et bilde å forholde seg til: Dette er din FAR.

I moderne tid vokser mange barn opp med en enslig forelder, vanligvis moren, på grunn av skilsmisse. Likevel vet disse barna at de har hatt en far, og de fleste kan også ha kontakt med ham. De har en FAR.

Men i dagens Norge kan barn vokse opp uten å ha en far. Ikke bare en far de aldri har kjent, ikke bare en far de ikke har kontakt med – men UTEN EN FAR. Det er bestemt i norsk lov! I endringen i barneloven, som trådte i kraft 1. januar i år, heter det (§4, 2. avsnitt): ”Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor.” Det står ikke ”kan ikkje bu saman med...” eller ”har ikkje arverett til...”. Det står ”kan ikkje ha...”.

Slike barn er vedtatt farløse. Med et pennestrøk har disse blitt fratatt en av de mest selvsagte rettighetene i livet.

I FNs barnekonvensjon, §7, heter det: Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem. Og i §8 heter det: Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold. Til alt overmål heter det også, i §41: Hvis andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt, sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen, gjelder disse lovene, og ikke konvensjonen. Og i §42: Staten er forpliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent for barn og voksne.

Tror våre folkevalgte på storken? Alle vet at to kvinner ikke kan få barn sammen. Hvor har da de ”felles” barna kommet fra? For noen far har de jo ikke, det har Stortinget bestemt.

Gjennom endringene i barneloven bryter Norge FNs barnekonvensjon og krenker barnas rettigheter på en grov måte. Man fratar barn en selvsagt rett til å kjenne sin opprinnelse og å få omsorg av sin reelle far, uten at det er noen annen grunn til dette enn at to kvinner ønsker det slik. Og så hevdes det at det er ”barnas beste” man har i tankene!

All forskning viser at det er til barns beste å vokse opp i en stabil familie med far og mor. De undersøkelser som hevder å vise noe annet, er få, og seriøse forskere har avvist dem som uvitenskapelige, i den forstand at de bryter med prinsippene for god forskningsskikk, både hva angår sammensetning av forskningsteam, utvelgelse av testgruppe og kontrollgruppe, testantall og testtid. Ved selv å velge testparametrene kan man bevise hva som helst, men det har ikke noe med seriøs forskning å gjøre. Likevel er dette blitt brukt for å overbevise norske stortingspolitikere.

Kristent Samlingsparti taler barnas og familiens sak. Vi avviser propagandaen fra LLH og deres lobby, og vil ta endringene i ekteskapsloven og barneloven opp til ny behandling for å reversere dem. Vi fastholder kompromissløst, både på bibelsk grunnlag og med støtte i stort sett alle samfunn opp igjennom historien, at ekteskapet er en forening mellom én mann og én kvinne, og at barn har rett til å kjenne og få omsorg fra sine biologiske foreldre. Og da skal ikke myndighetene lage forordninger som undergraver dette.