Utenriksminister Jonas Gahr Støre fordømmer at 2 palestinaarabiske familier "er kastet ut" av sine hjem i den østlige delen av Jerusalem. Han hevder at det "setter fredsprosessen i fare".
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=556135
http://www.dagbladet.no/2009/08/03/nyheter/palestina/utenriks/israel/politikk/7491910/
Det har fra enkelte vært nevnt at disse familiene var leietakere, ikke eiere av leilighetene. Ved overføring av eierforhold ble ikke disse leiekontraktene forlenget. Og andre leietakere flytter inn i deres sted. Om dette er riktig, er dette knapt noe å skrive om, for slikt skjer overalt, hele tiden. Men når det skjer i Israel, blir det framstilt som om det nærmest truer verdensfreden.
Andre, som synes bedre informert, viser til at denne bygningen har vært i jødisk eie i over 130 år, med unntak for perioden under den jordanske okkupasjonen, og at det som nå er skjedd, er at bygningen er tilbakeført til rettmessige eiere (det er i og for seg ikke noen motsetning mellom dette og det som er beskrevet over, bare mer forklarende). Det israelsk rett har gjort, er å gjøre godt igjen den uretten eierfamilien ble utsatt for fra 1948 til 1967. Skulle det sette fredsprosessen i fare at jøder får tilbake eiendom de er blitt frarøvet??
Det som truer verdensfreden, eller i alle fall setter fredsprosessen i fare, er at vestlige politikere generelt, og den norske "nøytrale" utenriksminister spesielt, hele tiden løper palestinaarabernes ærend. Hele tiden overvåkes Israel med argusøyne, mens man knapt nok hever øyebrynene om Hamas eller Fatah eller noen av deres allierte begår uhyrligheter.
Hvor var Gahr Støre og hans likesinnede mens rakettene haglet ned over Sderot, Ashkelon og andre israelske byer? Hvor var indignasjonen om overgrep mot de omlag 9000 israelerne som ble kastet ut av sine hjem i Gaza?
At to familier har mistet husværet er egentlig en fillesak, selv om det selvsagt er ille for dem det gjelder. At et femsifret antall raketter har terrorisert sivilbefolkningen i Israel i en årrekke, er ingen fillesak, selv om den ignoreres. Men dersom Israel hadde svart med samme mynt som den palestinaaraberne har brukt mot Israel, hadde det ikke vært noen igjen å ha noen fredsprosess med.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Husker jeg ikke helt feil var det vel snakk om et hus bygd av FN.
SvarSlettForøvrig er dette en del av den israelske statens aktive policy med å kolonisere Øst-Jerusalem med jøder.
Misforstå meg rett, jeg har ingenting i mot jøder, jeg har noe i mot denne politikken.
Det er ikke lov for ikke-jøder å flytte inn i jødiske kvarter av Øst-Jerusalem, jøder kan flytte inn i ikke-jødiske kvarter og områder av samme by.
Dette er en policy som tradisjonelt kun har gått løs på muslimske beboere av Øst-Jerusalem, men fra begynnelsen av 90-tallet har også armnere følt dette på kroppen.
Reis til Øst-Jerusalem, spør alle befolkningsgruppene som føler dette på kroppen hver dag.. du vil kanskje endre oppfatning. :)
Da husker du nok litt feil. Se
SvarSletthttp://bjornolav.blogspot.com/2009/08/sannheten-om-utkastelsen-av-de.html.
For øvrig har jeg faktisk vært i den østlige delen av Jerusalem, og jeg har snakket med arabere, både i Jerusalem og i de såkalt okkuperte områdene. Disse har gitt klart uttrykk for at de langt heller vil bo under et demokratisk israelsk styre enn under et korrupt PLO-styre, for under det israelske styret har de rettigheter som de ikke kan få i noe araberland.
Jeg har selv sett eksempler på hvordan arabere i jødisk kjerneland har forsøkt å utslette bevisene på urgammel jødisk tilhørighet til Judea og Samaria, og til Jerusalem for den del. Josvas alter på Ebal-fjellet, et av de tidligste bevis på jødisk tilstedeværelse etter eksilet i Egypt, har vært utsatt for alvorlig hærverk og tagging. Josefs grav i Shekhem (Nablus) er rasert, arkeologiske skatter fra det 2. tempel er blitt gravd ut med gravemaskin og bulldoser og dumpet på fyllplasser. Betlehem og Hebron er eksempler på gamle jødiske byer som nå er tilnærmet jøderene, dels på grunn av massakrer fra arabisk side. Under den jordanske okkupasjonen var områdene forbudt for jøder. I Gaza i dag befinner det seg én jøde - Gilad Shalit, og han er fange hos Hamas etter å ha blitt kidnappet på internasjonalt anerkjent israelsk område.
Hvem er det som bedriver etnisk rensking og apartheidlignende praksis? Hvor mange jøder tror du vil kunne bli boende i en eventuell framtidig "palestinsk" stat? Men araberne krever full rett til "tilbakevending" til Israel for 3-4 millioner flyktninger - mennesker som har fått flyktningestatus stikk i strid med all øvrig internasjonal rett og praksis på dette området. For ikke nok med at kravet til å regnes som flyktning er helt annerledes for palestinaarabere enn noen andre, også disses etterkommere regnes som flyktninger selv om de aldri har bodd i området de "flyktet" fra.
For arabere er det forbudt ved lov - med trussel om dødsstraff - å selge jord eller eiendom til jøder. Men i dette tilfellet var det altså snakk om at en gammel jødisk eiendom, okkupert og beslaglagt under den jordanske okkupasjonen av "Vestbredden" og "Øst-Jerusalem", ble tilbakeført til rettmessige eiere.
Jerusalem har aldri hatt noen politisk status i arabisk historie. Byen har kun vært hovedstad i Israel, og den har i 3000 år vært sentrum for jødisk tradisjon og tro. Israels land som sådan har heller aldri vært interessant for andre folkeslag. Det har ligget brakk i århundrer, med spredt bosetning. Først da jødisk tilbakevending skjøt fart fra 1880-tallet av, ble området interessant for araberne, for jødene måtte forhindres fra å ta sitt gamle fedreland i eie! Den samme holdningen og strategien gjelder i dag.
Noen arabere har lang historie i Israel, men de fleste har det ikke. Og mange av dem som har det, har ikke selv vært juridiske eiere av eiendommene de har besittet. Så også med den eiendommen disse to familiene ble kastet ut av. De hadde tilegnet seg den på urettmessig vis, og nå ble denne uretten gjort godt igjen overfor de rettmessige eierne.
Det er fortsatt eiendom for hundrevis, kanskje tusenvis av milliarder kroner som urettmessig er fratatt jøder. Dette gjelder bl.a. de jødene som mistet alt, inkludert livet, under 2. verdenskrig, og de hundretusener jøder som har måttet flykte fra arabiske land etter krigen. Når man så i tillegg vet at det meste av det landområdet som i dag er Israel, enten var ottomansk statsjord eller eid av syriske godseiere inntil det ble kjøpt opp av Rothschild eller Montefiori eller andre velstående jøder rundt forrige århundreskifte - herunder områder som i utgjør deler av den såkalt palestinske Vestbredden, faller mye av kritikken mot Israels bosettingspolitikk og -praksis på sin egen urimelighet.