http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=556185
http://www.dagbladet.no/2009/08/04/nyheter/fatah/utenriks/hamas/vestbredden/7500778/
Så fikk vi altså offisielt bekreftelsen på det mange av oss har visst lenge, nemlig at Fatah aldri har anerkjent Israel som noen jødisk stat, men hele tiden har arbeidet for statens utslettelse. Kåre Willoch og mange israelsfiender med ham har hardnakket hevdet at PLO-kongressen 1996 endret PLOs charter slik at alle artiklene som krevde Israels utslettelse, ble strøket.
Kongressen var en PLO-kongress og således ingen FATAH-kongress, men Fatah har hele tiden vært den klart største grupperingen i PLO, og således er det de som avgjør PLOs holdning til Israel.
Det jeg, og mange med meg har sagt, er at charteret aldri ble endret, at det faktisk ikke kunne bli endret som følge av denne kongressen. For kongressen var ikke sammenkalt med dette som formål, noe som kreves i charterets artikkel 33. Det var heller ikke noe to tredels flertall under avstemningen - artikkel 33 krever to tredels flertall av "samtlige medlemmer av Nasjonalkongressen", ikke av de frammøtte (ingen har kunnet dokumentere noe antall i det hele tatt, for det ble kun foretatt en løs opptelling av opprakte hender, noe som i seg selv er ganske utrolig i en sak som har jordskjelvdimensjoner for hele PLO!).
Det kongressen i 1996 gjorde, var å gi klarsignal til at en redaksjonskomité skulle se på innholdet i (enkelte av) de artiklene som krevde Israels utslettelse. Men som kjent betyr nedsettelse av en komité ikke nødvendigvis at noe skjer, snarere tvert imot ("Da fanden ville at intet skulle skje, nedsatte han den første komité..."). Likevel kjøpte man seg tid ved å gi inntrykk av kompromissvilje. Og PLO har hele tiden sagt at de er forpliktet på fredsprosessen. PROSESSEN, ja, men ikke på fred. For det kan de på islamsk grunnlag aldri inngå med vantro.
Den anerkjennelsen som tidligere har blitt målbåret, har vært av Israel som sådan, men aldri av Israel som en jødisk stat. Derfor har "flyktningenes rett til tilbakevendelse" vært et av palestinaarabernes ufravikelige krav. På denne måten har hensikten vært å gjøre Israel til en araberstat der jødene på nytt ville bli dhimmi. Å anerkjenne Israel som jødisk stat på linje med andre selvstendige stater strider mot muslimsk tradisjon og religion. For jødene er undermennesker i forhold til muslimene, "barn av aper og griser". Aldri har det vært noen reell likhet mellom muslimer og jøder i et muslimsk land, verken i rettsvesenet eller i samfunnet for øvrig. Og det er dette systemet som også søkes etablert for Israel.
Kanskje er noen overrasket over det som nå er kommet fram. Kanskje gremmer Kåre Willoch seg over at de usannhetene han tidligere har kommet med, nå er avslørt (tvilsomt, for som gammel politiker har han en egen evne til å feie slike ubehageligheter under teppet). Men for oss som har forsvart og forsvarer Israel under deres kamp, kom ikke uttalelsene om PLOs / Fatahs holdning som noen overraskelse. Det bare bekrefter det vi hele tiden har visst og framholdt.
mandag 3. august 2009
Fredsprosess i fare?!
Utenriksminister Jonas Gahr Støre fordømmer at 2 palestinaarabiske familier "er kastet ut" av sine hjem i den østlige delen av Jerusalem. Han hevder at det "setter fredsprosessen i fare".
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=556135
http://www.dagbladet.no/2009/08/03/nyheter/palestina/utenriks/israel/politikk/7491910/
Det har fra enkelte vært nevnt at disse familiene var leietakere, ikke eiere av leilighetene. Ved overføring av eierforhold ble ikke disse leiekontraktene forlenget. Og andre leietakere flytter inn i deres sted. Om dette er riktig, er dette knapt noe å skrive om, for slikt skjer overalt, hele tiden. Men når det skjer i Israel, blir det framstilt som om det nærmest truer verdensfreden.
Andre, som synes bedre informert, viser til at denne bygningen har vært i jødisk eie i over 130 år, med unntak for perioden under den jordanske okkupasjonen, og at det som nå er skjedd, er at bygningen er tilbakeført til rettmessige eiere (det er i og for seg ikke noen motsetning mellom dette og det som er beskrevet over, bare mer forklarende). Det israelsk rett har gjort, er å gjøre godt igjen den uretten eierfamilien ble utsatt for fra 1948 til 1967. Skulle det sette fredsprosessen i fare at jøder får tilbake eiendom de er blitt frarøvet??
Det som truer verdensfreden, eller i alle fall setter fredsprosessen i fare, er at vestlige politikere generelt, og den norske "nøytrale" utenriksminister spesielt, hele tiden løper palestinaarabernes ærend. Hele tiden overvåkes Israel med argusøyne, mens man knapt nok hever øyebrynene om Hamas eller Fatah eller noen av deres allierte begår uhyrligheter.
Hvor var Gahr Støre og hans likesinnede mens rakettene haglet ned over Sderot, Ashkelon og andre israelske byer? Hvor var indignasjonen om overgrep mot de omlag 9000 israelerne som ble kastet ut av sine hjem i Gaza?
At to familier har mistet husværet er egentlig en fillesak, selv om det selvsagt er ille for dem det gjelder. At et femsifret antall raketter har terrorisert sivilbefolkningen i Israel i en årrekke, er ingen fillesak, selv om den ignoreres. Men dersom Israel hadde svart med samme mynt som den palestinaaraberne har brukt mot Israel, hadde det ikke vært noen igjen å ha noen fredsprosess med.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=556135
http://www.dagbladet.no/2009/08/03/nyheter/palestina/utenriks/israel/politikk/7491910/
Det har fra enkelte vært nevnt at disse familiene var leietakere, ikke eiere av leilighetene. Ved overføring av eierforhold ble ikke disse leiekontraktene forlenget. Og andre leietakere flytter inn i deres sted. Om dette er riktig, er dette knapt noe å skrive om, for slikt skjer overalt, hele tiden. Men når det skjer i Israel, blir det framstilt som om det nærmest truer verdensfreden.
Andre, som synes bedre informert, viser til at denne bygningen har vært i jødisk eie i over 130 år, med unntak for perioden under den jordanske okkupasjonen, og at det som nå er skjedd, er at bygningen er tilbakeført til rettmessige eiere (det er i og for seg ikke noen motsetning mellom dette og det som er beskrevet over, bare mer forklarende). Det israelsk rett har gjort, er å gjøre godt igjen den uretten eierfamilien ble utsatt for fra 1948 til 1967. Skulle det sette fredsprosessen i fare at jøder får tilbake eiendom de er blitt frarøvet??
Det som truer verdensfreden, eller i alle fall setter fredsprosessen i fare, er at vestlige politikere generelt, og den norske "nøytrale" utenriksminister spesielt, hele tiden løper palestinaarabernes ærend. Hele tiden overvåkes Israel med argusøyne, mens man knapt nok hever øyebrynene om Hamas eller Fatah eller noen av deres allierte begår uhyrligheter.
Hvor var Gahr Støre og hans likesinnede mens rakettene haglet ned over Sderot, Ashkelon og andre israelske byer? Hvor var indignasjonen om overgrep mot de omlag 9000 israelerne som ble kastet ut av sine hjem i Gaza?
At to familier har mistet husværet er egentlig en fillesak, selv om det selvsagt er ille for dem det gjelder. At et femsifret antall raketter har terrorisert sivilbefolkningen i Israel i en årrekke, er ingen fillesak, selv om den ignoreres. Men dersom Israel hadde svart med samme mynt som den palestinaaraberne har brukt mot Israel, hadde det ikke vært noen igjen å ha noen fredsprosess med.
Et utslag av politisk arroganse?
KrFs leder, Dagfinn Høybråten, uttaler i intervju med DagenMagazinet 28.7 at KrF er ”det eneste virkelige verdipartiet for kristne velgere”. I beste fall taler han da av uvitenhet. Men trolig taler han her mot bedre vitende, og det er mer alvorlig.
For det eneste partiet som har vært helt klare i Israel-spørsmålet, om abort, friskoler, kristendomsfag, ekteskapslov og andre sentrale spørsmål for kristne, er Kristent Samlingsparti. KrF har i beste fall vært uklare eller vinglete i flere av disse sakene.
Derfor er det mange kristne velgere som ikke ville hatt noe parti å stemme på, om ikke Kristent Samlingsparti hadde vært der for å ivareta nettopp disse sakene. Særlig vet vi at kristenfolket er opptatt av Israel. Og her har KrF sviktet sine tidligere kjernevelgere. Én ting er om man ikke får gjennomslag for alle sine saker, noe ganske annet er å bli så pragmatiske at man i praksis gir opp kampen. Og det er dét KrF har gjort her (hvis de da ikke har gått bort fra et bibelsk syn på Israel).
I regjering gjorde KrF lite eller intet for å endre abortloven. Man får ikke gjennomslag for noe med mindre man fremmer sakene. Også her har KrF sviktet, eller i alle fall skuffet, partiets tidligere grunnfjell.
Men Kristent Samlingsparti er ikke primært ute etter å ta velgere fra KrF. Vårt primære mål er å snu den avkristningsprosessen som har pågått under hele den siste stortingsperioden, men som på mange områder begynte langt tidligere. Således er det de rødgrønne som er våre hovedmotstandere. Men om vi i denne prosessen også tar velgere fra KrF, er det fordi disse ikke lenger er trygge på at KrF taler deres sak.
Politisk arroganse er noe vi først og fremst forbinder med de store partiene. Men KrF er slett ikke så store at de har noen grunn til arroganse. Høybråten burde derfor beklage sine uttalelser.
For det eneste partiet som har vært helt klare i Israel-spørsmålet, om abort, friskoler, kristendomsfag, ekteskapslov og andre sentrale spørsmål for kristne, er Kristent Samlingsparti. KrF har i beste fall vært uklare eller vinglete i flere av disse sakene.
Derfor er det mange kristne velgere som ikke ville hatt noe parti å stemme på, om ikke Kristent Samlingsparti hadde vært der for å ivareta nettopp disse sakene. Særlig vet vi at kristenfolket er opptatt av Israel. Og her har KrF sviktet sine tidligere kjernevelgere. Én ting er om man ikke får gjennomslag for alle sine saker, noe ganske annet er å bli så pragmatiske at man i praksis gir opp kampen. Og det er dét KrF har gjort her (hvis de da ikke har gått bort fra et bibelsk syn på Israel).
I regjering gjorde KrF lite eller intet for å endre abortloven. Man får ikke gjennomslag for noe med mindre man fremmer sakene. Også her har KrF sviktet, eller i alle fall skuffet, partiets tidligere grunnfjell.
Men Kristent Samlingsparti er ikke primært ute etter å ta velgere fra KrF. Vårt primære mål er å snu den avkristningsprosessen som har pågått under hele den siste stortingsperioden, men som på mange områder begynte langt tidligere. Således er det de rødgrønne som er våre hovedmotstandere. Men om vi i denne prosessen også tar velgere fra KrF, er det fordi disse ikke lenger er trygge på at KrF taler deres sak.
Politisk arroganse er noe vi først og fremst forbinder med de store partiene. Men KrF er slett ikke så store at de har noen grunn til arroganse. Høybråten burde derfor beklage sine uttalelser.
tirsdag 28. juli 2009
SV bryter menneskerettene.
I DagenMagazinet 24.07 rapporteres det om en dom i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I dommen slås det fast at det er diskriminerende praksis og brudd på menneskerettighetene å oppfordre til boikott av israelske varer, uansett hva man måtte mene om israelsk politikk.
SV har ved flere anledninger, både på fylkesnivå og fra partiledelsens side, oppfordret til slik boikott. Med denne dommen fra Strasbourg er også SVs handlinger dømt menneskerettsstridige.
Men dette er ikke det eneste feltet der SV bryter menneskerettene. For SV søker å begrense den frihet et trossamfunn har til å følge sitt læregrunnlag. Dette gjør de gjennom å ville tvinge trossamfunn til å ansette praktiserende homofile og å vie homofile par.
Likevel stopper det ikke her. For SV ønsker også å fjerne alle kristne friskoler og private, herunder kristne, barnehager, ganske enkelt fordi disse ønsker å formidle Bibelens budskap og overholde bibelske etiske normer. En slik praksis setter foreldreretten til side.
Kristent Samlingsparti (KSP) står på bibelsk grunn i spørsmålet om Israel, om homofil praksis, om menneskeverd – vedrørende bl.a. abort, eutanasi og forskningsetikk – og på andre felter der Bibelen gir retningslinjer for politiske valg.
Når det gjelder Israel, forsvarer KSP derfor fullt ut landets rett til selvforsvar mot fiendtlig aggresjon. KSP vil kjempe for å oppheve loven som skaper farløse barn og likestiller naturlige og naturstridige forbindelser ved å kalle begge ekteskap. KSP vil kjempe for å beskytte det ufødte liv og mot et sorteringssamfunn ved å endre dagens abortlov. KSP vil kjempe for å gjenopprette den bibelske kristendommens stilling i samfunn og kirke, bl.a. ved å gi økt indre selvstyre i statskirken. KSP vil gjeninnføre kristendomsfaget i skolen, med full fritaksrett for dem som ønsker dette, og det er en selvfølge at de som skal undervise i kristendom, selv er bekjennende kristne. Og KSP vil opprettholde mangfoldet av friskoler, slik at foreldres rett til å velge oppseding for sine barn ikke reduseres.
SV ønsker et samfunn der meninger er sentralstyrt, men der grunnlaget i høy grad er flytende. KSP ønsker et samfunn på bibelsk grunn – det har gjennom århundrer vist seg å være et godt fundament – der den personlige friheten gis vide rammer. At SVs bastion på sandgrunn, eller koloss på leirføtter, fører galt av sted, behøver vi bare lese dagsavisene for å få bekreftet. For ikke engang et mediakorps bestående av 80-90% fra venstresiden kan skjule at vårt samfunn er i oppløsning – med akselererende vold, hærverk, vinningskriminalitet, rusmisbruk, skilsmisser, selvmord, psykiske lidelser osv. (og flere av disse henger naturlig nok sammen).
Ensretting av samfunnet slik SV ønsker, er et klart brudd på flere sentrale menneskelige rettigheter. KSP ønsker et samfunn med stor personlig frihet basert på et bibelsk fundament. I vårt samfunn vil alle kunne nyte denne friheten, mens SVs ”frihet” kun er for deres meningsfeller.
SV har ved flere anledninger, både på fylkesnivå og fra partiledelsens side, oppfordret til slik boikott. Med denne dommen fra Strasbourg er også SVs handlinger dømt menneskerettsstridige.
Men dette er ikke det eneste feltet der SV bryter menneskerettene. For SV søker å begrense den frihet et trossamfunn har til å følge sitt læregrunnlag. Dette gjør de gjennom å ville tvinge trossamfunn til å ansette praktiserende homofile og å vie homofile par.
Likevel stopper det ikke her. For SV ønsker også å fjerne alle kristne friskoler og private, herunder kristne, barnehager, ganske enkelt fordi disse ønsker å formidle Bibelens budskap og overholde bibelske etiske normer. En slik praksis setter foreldreretten til side.
Kristent Samlingsparti (KSP) står på bibelsk grunn i spørsmålet om Israel, om homofil praksis, om menneskeverd – vedrørende bl.a. abort, eutanasi og forskningsetikk – og på andre felter der Bibelen gir retningslinjer for politiske valg.
Når det gjelder Israel, forsvarer KSP derfor fullt ut landets rett til selvforsvar mot fiendtlig aggresjon. KSP vil kjempe for å oppheve loven som skaper farløse barn og likestiller naturlige og naturstridige forbindelser ved å kalle begge ekteskap. KSP vil kjempe for å beskytte det ufødte liv og mot et sorteringssamfunn ved å endre dagens abortlov. KSP vil kjempe for å gjenopprette den bibelske kristendommens stilling i samfunn og kirke, bl.a. ved å gi økt indre selvstyre i statskirken. KSP vil gjeninnføre kristendomsfaget i skolen, med full fritaksrett for dem som ønsker dette, og det er en selvfølge at de som skal undervise i kristendom, selv er bekjennende kristne. Og KSP vil opprettholde mangfoldet av friskoler, slik at foreldres rett til å velge oppseding for sine barn ikke reduseres.
SV ønsker et samfunn der meninger er sentralstyrt, men der grunnlaget i høy grad er flytende. KSP ønsker et samfunn på bibelsk grunn – det har gjennom århundrer vist seg å være et godt fundament – der den personlige friheten gis vide rammer. At SVs bastion på sandgrunn, eller koloss på leirføtter, fører galt av sted, behøver vi bare lese dagsavisene for å få bekreftet. For ikke engang et mediakorps bestående av 80-90% fra venstresiden kan skjule at vårt samfunn er i oppløsning – med akselererende vold, hærverk, vinningskriminalitet, rusmisbruk, skilsmisser, selvmord, psykiske lidelser osv. (og flere av disse henger naturlig nok sammen).
Ensretting av samfunnet slik SV ønsker, er et klart brudd på flere sentrale menneskelige rettigheter. KSP ønsker et samfunn med stor personlig frihet basert på et bibelsk fundament. I vårt samfunn vil alle kunne nyte denne friheten, mens SVs ”frihet” kun er for deres meningsfeller.
Helsevesenet er til for pasientenes skyld!
Det er faktisk ikke motsatt. Dersom vi hadde levd i en ideell verden uten sykdom og plager, kunne vi klart oss uten sykehus og andre helseinstitusjoner. Disse har nemlig bare livets rett fordi noen har behov for dem.
Derfor er det ikke mindre enn tragisk at pasientene betraktes som rusk i maskineriet. I alle fall virker det slik når en hører og leser om stadige nedskjæringer for at budsjetter skal gå i balanse.
Jeg har ikke et vondt ord å si om dem som går i hvite eller grønne frakker og etter beste evne forsøker å gjøre en jobb til pasientenes beste. Derimot synes jeg det vitner om kynisme når det er viktigere å få budsjetter i balanse enn å hjelpe dem som trenger det – og det er tydeligvis budsjettene som teller mest for byråkrater og sentrale helsepolitikere.
Slutt med å bruke bedriftsøkonomiske prinsipper på helsevesenet! Det er meningsløst og uverdig å sette økonomiske resultatkrav på de enkelte helseinstitusjonene isolert. Hvis en først skal gjøre økonomiske vurderinger, må det være samfunnsøkonomiske prinsipper som legges til grunn for disse. For her blir helsevesenet bare en del av et større hele.
Hvor mye koster det samfunnet at en pasient er sykmeldt i månedsvis mens han/hun venter på utredning? Tallene vil selvsagt variere fra tilfelle til tilfelle, men både den enkelte, dennes arbeidsplass og det offentlige taper penger for hver dag som går. Og da har jeg ikke tatt med lidelse og smerte – og det faktum at mennesker faktisk dør pga. slik venting – for dette kan det ikke settes prislapp på.
Pasienter er ikke pakkepost som bare kan sendes fra institusjon til institusjon. De er heller ikke varer som kan plasseres på lager og tas fram etter sykehusets behov. Pasienter er faktisk mennesker, så utrolig det enn kan høres! Det er pasienten som skal stå i fokus.
Kristent Samlingsparti (KSP) vil derfor kjempe for et helsevesen på pasientens premisser (selvsagt innenfor etisk forsvarlige rammer, ikke enhver tjeneste skal kunne kjøpes). Det må tas en gjennomgang av dagens helseorganisering med tanke på endringer til pasientenes beste – ikke primært budsjettenes. Nærhet til behandlingstilbud må gis prioritet, det samme gjelder nedkorting av ventetider og bedring av etterbehandling. Det siste innebærer bl.a. utbygging av sykehjem og andre rehabiliteringsinstitusjoner som kan avlaste sykehusene i denne fasen, og som hindrer at pleietrengende pasienter overlates til seg selv eller pårørende.
Retten til stønad og hjelp må dessuten ikke være avhengig av pasientens alder! Har en 70-åring mindre krav på livskvalitet enn en 20-åring? Selvsagt ikke, men der det offentlige stiller opp for den unge, overlates den eldre i mange tilfeller til å betale selv. Dette er urimelig og uverdig.
KSP setter individets frihet i sentrum (nok en gang: innenfor etisk forsvarlige rammer). Dette vises i vår helsepolitikk, som på de øvrige områdene i vårt program.
Derfor er det ikke mindre enn tragisk at pasientene betraktes som rusk i maskineriet. I alle fall virker det slik når en hører og leser om stadige nedskjæringer for at budsjetter skal gå i balanse.
Jeg har ikke et vondt ord å si om dem som går i hvite eller grønne frakker og etter beste evne forsøker å gjøre en jobb til pasientenes beste. Derimot synes jeg det vitner om kynisme når det er viktigere å få budsjetter i balanse enn å hjelpe dem som trenger det – og det er tydeligvis budsjettene som teller mest for byråkrater og sentrale helsepolitikere.
Slutt med å bruke bedriftsøkonomiske prinsipper på helsevesenet! Det er meningsløst og uverdig å sette økonomiske resultatkrav på de enkelte helseinstitusjonene isolert. Hvis en først skal gjøre økonomiske vurderinger, må det være samfunnsøkonomiske prinsipper som legges til grunn for disse. For her blir helsevesenet bare en del av et større hele.
Hvor mye koster det samfunnet at en pasient er sykmeldt i månedsvis mens han/hun venter på utredning? Tallene vil selvsagt variere fra tilfelle til tilfelle, men både den enkelte, dennes arbeidsplass og det offentlige taper penger for hver dag som går. Og da har jeg ikke tatt med lidelse og smerte – og det faktum at mennesker faktisk dør pga. slik venting – for dette kan det ikke settes prislapp på.
Pasienter er ikke pakkepost som bare kan sendes fra institusjon til institusjon. De er heller ikke varer som kan plasseres på lager og tas fram etter sykehusets behov. Pasienter er faktisk mennesker, så utrolig det enn kan høres! Det er pasienten som skal stå i fokus.
Kristent Samlingsparti (KSP) vil derfor kjempe for et helsevesen på pasientens premisser (selvsagt innenfor etisk forsvarlige rammer, ikke enhver tjeneste skal kunne kjøpes). Det må tas en gjennomgang av dagens helseorganisering med tanke på endringer til pasientenes beste – ikke primært budsjettenes. Nærhet til behandlingstilbud må gis prioritet, det samme gjelder nedkorting av ventetider og bedring av etterbehandling. Det siste innebærer bl.a. utbygging av sykehjem og andre rehabiliteringsinstitusjoner som kan avlaste sykehusene i denne fasen, og som hindrer at pleietrengende pasienter overlates til seg selv eller pårørende.
Retten til stønad og hjelp må dessuten ikke være avhengig av pasientens alder! Har en 70-åring mindre krav på livskvalitet enn en 20-åring? Selvsagt ikke, men der det offentlige stiller opp for den unge, overlates den eldre i mange tilfeller til å betale selv. Dette er urimelig og uverdig.
KSP setter individets frihet i sentrum (nok en gang: innenfor etisk forsvarlige rammer). Dette vises i vår helsepolitikk, som på de øvrige områdene i vårt program.
Kristent Samlingspartis program - EU
- EU har i det vesentlige et sosialistisk og byråkratisk styresett, og vil tilby langt færre økonomiske fordeler og markedsmuligheter enn det tilhengerne til EU har hevdet.
- Antisemittismen (jødehatet) er faktisk enda sterkere i EU enn i Norge.
- Dersom Norge skal tilnærme seg en blokk, så ligger USA naturlig nærmere både kulturelt, kristent og økonomisk.
Kristent Samlingsparti vil derfor si nei til EU-medlemskap og heller vurdere et nærmere samarbeid med USA.
Kristent Samlingspartis program - ISRAEL
Situasjonen i Midtøsten, og særlig i Israel, har utviklet seg til det verre, og faktisk fått globale ringvirkninger. Forholdet Israel må derfor vurderes både ut fra Bibelens syn og profetiene, samt ut fra områdets og situasjonens vidtgående politiske betydning.
Vi innser at det jødiske folk har en klar rett til Det Hellige Land. Denne rett har tre fundamenter.
Vi innser at det jødiske folk har en klar rett til Det Hellige Land. Denne rett har tre fundamenter.
- Det første er en erkjennelse av at Bibelens landløfte fortsatt gjelder.
- Det annet er urbefolkningsretten.
- Det tredje er det folkerettslige grunnlag som er skapt gjennom Balfour-erklæringen *) fra Nasjonenes Forbund i 1922 og FN-vedtaket fra 1947 vedrørende deling av det såkalte "palestinske" område.
Kristent Samlingsparti mener at vårt land må respektere disse rettigheter - og at vi derfor må støtte staten Israel i dens kamp for å overleve.
Det er særlig viktig at Norge gjennom sin utenrikspolitikk, særlig overfor FN, bidrar til å få slutt på den uhyggelige terror Israel er utsatt for. Vi går inn for at Norge slutter seg til de krefter som setter som ufravikelig vilkår for nye fredsforhandlinger at de palestinske myndigheter foretar en fullstendig avvikling av sin terrorvirksomhet.
*) Kjerneinnholdet i Balfour-erklæringen fra 2. november 1917 Den britiske utenriksministeren erklærer at Storbritannias regjering støtter etableringen av et nasjonalhjem for jøder i Palestina. Storbritannia lover å gjøre sine "beste bestrebelser" i å realisere dette.
Bakgrunn:
Balfour-erklæringen fra 1917 ble bekreftet av de allierte og godtatt av Tyrkia. Den gav ingen politiske rettigheter til araberne i Palestina. Den erklærte bare at "ingenting skal bli gjort som kan skade de sivile og religiøse rettighetene til de eksisterende, ikke-jødiske samfunnene i Palestina." Dette ble bekreftet av Folkeforbundets Palestina-mandat som ble tildelt Storbritannia på San, Remo-konferansen i 1920. Der ble det jødiske nasjonalhjemmet definert som Palestina.
Abonner på:
Innlegg (Atom)