Helsevesenet er til for pasientenes skyld!

Det er faktisk ikke motsatt. Dersom vi hadde levd i en ideell verden uten sykdom og plager, kunne vi klart oss uten sykehus og andre helseinstitusjoner. Disse har nemlig bare livets rett fordi noen har behov for dem.

Derfor er det ikke mindre enn tragisk at pasientene betraktes som rusk i maskineriet. I alle fall virker det slik når en hører og leser om stadige nedskjæringer for at budsjetter skal gå i balanse.

Jeg har ikke et vondt ord å si om dem som går i hvite eller grønne frakker og etter beste evne forsøker å gjøre en jobb til pasientenes beste. Derimot synes jeg det vitner om kynisme når det er viktigere å få budsjetter i balanse enn å hjelpe dem som trenger det – og det er tydeligvis budsjettene som teller mest for byråkrater og sentrale helsepolitikere.

Slutt med å bruke bedrifts­økonomiske prinsipper på helsevesenet! Det er meningsløst og uverdig å sette økonomiske resultatkrav på de enkelte helseinstitusjonene isolert. Hvis en først skal gjøre økonomiske vurderinger, må det være samfunnsøkonomiske prinsipper som legges til grunn for disse. For her blir helsevesenet bare en del av et større hele.

Hvor mye koster det samfunnet at en pasient er sykmeldt i månedsvis mens han/hun venter på utredning? Tallene vil selvsagt variere fra tilfelle til tilfelle, men både den enkelte, dennes arbeidsplass og det offentlige taper penger for hver dag som går. Og da har jeg ikke tatt med lidelse og smerte – og det faktum at mennesker faktisk dør pga. slik venting – for dette kan det ikke settes prislapp på.

Pasienter er ikke pakkepost som bare kan sendes fra institusjon til institusjon. De er heller ikke varer som kan plasseres på lager og tas fram etter sykehusets behov. Pasienter er faktisk mennesker, så utrolig det enn kan høres! Det er pasienten som skal stå i fokus.

Kristent Samlingsparti (KSP) vil derfor kjempe for et helsevesen på pasientens premisser (selvsagt innenfor etisk forsvarlige rammer, ikke enhver tjeneste skal kunne kjøpes). Det må tas en gjennomgang av dagens helseorganisering med tanke på endringer til pasientenes beste – ikke primært budsjettenes. Nærhet til behandlingstilbud må gis prioritet, det samme gjelder nedkorting av ventetider og bedring av etterbehandling. Det siste innebærer bl.a. utbygging av sykehjem og andre rehabiliterings­institusjoner som kan avlaste sykehusene i denne fasen, og som hindrer at pleietrengende pasienter overlates til seg selv eller pårørende.

Retten til stønad og hjelp må dessuten ikke være avhengig av pasientens alder! Har en 70-åring mindre krav på livskvalitet enn en 20-åring? Selvsagt ikke, men der det offentlige stiller opp for den unge, overlates den eldre i mange tilfeller til å betale selv. Dette er urimelig og uverdig.

KSP setter individets frihet i sentrum (nok en gang: innenfor etisk forsvarlige rammer). Dette vises i vår helsepolitikk, som på de øvrige områdene i vårt program.