tirsdag 28. juli 2009

Kristent Samlingspartis program - FLYKTNINGPOLITIKKEN

Viktige begreper
Med Innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å søke langvarig opphold. Med Flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav som FNs flyktningkonven­sjon stiller for å gi rett til opphold i Norge.
Asylsøkere er mennesker som selv oppsøker Norge for å søke asyl, asylsøkere som får avslag er å betrakte som ulovlige innvandrere. Personer som far oppholdstillatelse som et ledd i Familiegjenforening eller på humanitært grunnlag, er etter Kristent Samlingspartis oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere.
Opphold på humanitært grunnlag mener vi er et samlebegrep på flere typer tillatelse til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl, f. eks. til personer som har behov for internasjonal beskyttelse.

  1. Store endringer i befolkningen i Norge
    Norge og resten av Vest-Europa er i rask endring på grunn av stor innvandring de siste 40-50 årene. I dag har 38 % av barna i Oslo-skolene ikke-vestlig opprinnelse. Denne andelen vil trolig overskride 50 % om noen få år, ettersom økningen har vært på 2-3 % per år de siste årene.
    Forskning viser at 66 % av alle med innvandrerbakgrunn i 1999 var under 10 år, mens bare 14 % av Norges totale befolkning var under 10 år. Kort fortalt: Innvandrerne får atskillig flere barn enn etniske nordmenn. Dette vil få dramatiske følger for den fremtidige befolkningssammensetningen. Muslimene er den største religiøse minoriteten i Norge, noe som på sikt kan by på store kulturelle og politiske utfordringer. For et par år siden anslo Nazneen Khan-Østrem i sin bok antallet muslimer i Norge til å være ca. 120 000, men dette tallet er trolig for lavt.
    Tallet på ikke-vestlige innvandrere totalt anslås i dag til å være ca. 400 000. Statistikk viser at muslimer får ca. tre ganger så mange barn som oss europeere. Ifølge forskeren Gabriel Goldberg vil Europa være ugjenkjennelig i løpet av et par tiår. Islam er i sterk vekst, mens kristendommen står svakt.
  2. Erfaringene fra Danmark og Nederland
    Danmark innførte i 2002 en 24-årsregel for familieetablering/henteekteskap, noe som har ført til at innvandring ved giftermål har sunket til det halve. Nederland innførte i 2004 et krav om at både mann og kone må ha fylt 21 år og at partner i Nederland må tjene 120 % minimumsinntekt. Erfaringene fra Danmark viser også at 24-årsregelen har bidratt til at flere innvandrerungdommer tar utdannelse. I Norge er det ingen aldersgrense for henteekteskap, noe som betyr at mange gifter seg og henter ektefelle fra foreldrenes opprinnelsesland allerede i 18-årsalderen. En del av disse ekteskapene karakteriseres som tvangsekteskap.
  3. Asylsøkere
    Norge har bundet seg til en rekke internasjonale konvensjoner om å ta imot mennesker som søker asyl. Disse har rett til å få sin søknad om asyl vurdert. Vi må imidlertid skille mellom dem som virkelig har behov for beskyttelse, og dem som bare er økonomiske flyktninger, eller som for eksempel konverterer til kristendommen "på liksom" i håp om å få opphold i Norge. Her er det flere forhold som man bør ta stilling til:
  4. Konvertitt-saker
    Dette er saker der en muslim for eksempel hevder å ha konvertert til kristendommen. Dette er nokså kompliserte saker. UDIs og Utlendingsnemdas (UNEs) nye praksis med å intervjue konvertitter om hans/hennes kristne tro bifalles, idet det blir lettere å skille ekte konvertitter fra falske. Dette medfører også at de menighetene og organisasjonene som døper asylsøkere, har en jobb å gjøre i forhold til opplæring i den kristne tro.
  5. Krav om raskere behandling av asylsaker
    Til tross for målet om grundig behandling av hver enkelt søknad, bør saksbehandlingstiden reduseres. I dag er det slik at UDI og UNE sitter på asylsakene i opptil fem år. Vi har mange eksempler på afghanere som har vært her i fire-fem år uten å ha fått noe endelig vedtak. Denne sendrektige saksbehandlingen er lite gunstig i forhold til eventuell tilbakesending til hjemlandet. Den lange ventetiden er også en stor påkjenning for dem det gjelder.
  6. Økonomisk støtte ved retur til hjemlandet
    Kristent Samlingsparti mener at de som sendes ut av Norge med tvang, skal få en mindre sum til å klare seg med den første tiden i hjemlandet, noe som vil gjøre returen mindre traumatisk.
  7. Åpne eller lukkede asylmottak?
    Kristent Samlingsparti ønsker å opprettholde ordningen med åpne asylmottak. Likedan at ordningen med at asylsøkere kan få midlertidig arbeidstillatelse, opprettholdes. Flere år i et lukket asylmottak er en betydelig psykisk belastning for de det gjelder. Åpne asylmottak er også en forutsetning for å kunne drive f. eks. kristent arbeid blant asylsøkerne. Adgangen til arbeidstillatelse virker også kriminalitetsforebyggende.
  8. Integreringsfremmende tiltak
    Vi har i dag en ordning med minimum 300 timers obligatorisk undervisning i norsk og samfunnskunnskap for personer som har fått opphold i Norge etter 1. september 2005. Denne ordningen fungerer slik at de ikke får permanent bosettingstillatelse uten å kunne dokumentere at de har tatt de 300 timene. Dette er en meget gunstig ordning som bør videreføres. EØS-medlemmer må i dag betale for å gå på norskkurs. Kristent Samlingsparti mener at grunnopplæring i norsk skal være bli gratis for alle. Kristent Samlingsparti mener at en innvandrer sjelden kan gå inn i en jobb etter bare 300 timer norskundervisning. Tallet må derfor avpasses i henhold til den enkeltes behov.
  9. Aktuelle virkemidler og regelverk

    9,1: Flyktningmottak nærmest mulig den enkeltes hjemland
    Kristent Samlingsparti mener, rent generelt, at i stedet for å ta flyktningene inn i Norge, bør Norge så sant dette er mulig, bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak så nært som mulig opp mot de land de kommer fra. Dette vil utvilsomt gi hjelp og trygghet til langt flere mennesker for samme sum som det vil koste å ha én flyktning i Norge.

    9,2: Kommunene må være motivert til å ta imot flyktninger
    Uansett må det være den enkelte kommune som selv bestemmer hvorvidt og i hvilket omfang man skal motta flyktninger. Flyktningmottak må ikke pålegges kommunene av UDI, men være en sak som kommunene selv vedtar. Vedkommende kommune må få tilstrekkelig statlig støtte slik at kommunen ikke økonomisk taper på det.

    9,3: Familiegjenforening
    Familiegjenforening for innvandrere i Norge må begrenses til ektefelle og egne barn under 15 år. Ektefellene må være fylt 24 år. Dette også under forutsetning av at den eller de personer som bor i Norge, kan forsørge disse. Det bør kunne kreves DNA-test for å bevise familietilhørighet.

    9,4: Respekt for Norges lover
    Et velfungerende demokratisk samfunn baseres på verdier som rettssikkerhet, ytringsfrihet, eiendomsrett, organisasjonsfrihet, likestilling og rett til å velge ektemake. Ulike grupper av innvandrere må respektere de grunnleggende lovreglene og normene som det norske samfunnet bygger på.

    9,5: Aktiv integreringspolitikk
    Det er viktig å føre en aktiv integreringspolitikk. Det må sette krav til språkopplæring, kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv. Innvandrere må kunne inviteres til å sette seg inn i norske verdier, kristen oppseding osv.
    Kristent Samlingsparti går inn for å innføre oppholdstillatelse på prøve, som etter nøye vurdering kan skiftes ut med permanent oppholdstillatelse etter en prøvetid på 4-5 år. Dette for å kunne sile ut kriminelle og for å kunne sende disse raskt tilbake til hjemlandet.

    9,6: Innvandringspolitikken må gi den beskyttelse enkeltindivider har behov for
    Et overordnet mål i flyktningpolitikken må være å sørge for beskyttelse til dem som trenger det. Norsk politikk overfor flyktninger, asylsøkere og arbeidssøkere må bygge på toleranse, ikke-diskriminering, likeverd og rettferdighet. Vi må se det enkelte menneske og ikke grupper.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar